Kort svar: Nei. Dette er en av de mest seiglivede mytene om middelalderen. De lærde i middelalderens Europa visste at jorden var rund – og dette var allment akseptert gjennom hele perioden. Ideen om en «flat jord» som ble forsvart av den middelalderske kirken, er en oppfinnelse fra 1800-tallet.
Hva middelalderens lærde faktisk trodde
Kunnskapen om at jorden er sfærisk stammer fra antikkens grekere. Allerede på 400-tallet f.Kr. var dette etablert, og rundt 240 f.Kr. beregnet Eratosthenes jordens omkrets med bemerkelsesverdig presisjon. Denne kunnskapen gikk aldri tapt i Europa.
Thomas Aquinas (1225–1274), en av middelalderens mest innflytelsesrike teologer, brukte faktisk jordens sfærisitet som et eksempel på en etablert vitenskapelig kjensgjerning i sin Summa Theologica. Han skrev at både en astronom og en naturforsker kan bevise at jorden er rund – astronomisk og ved hjelp av sanselige observasjoner. For Aquinas var dette altså ikke et spørsmål som vakte tvil; det var et tatt-for-gitt faktum han brukte for å illustrere noe annet.
Johannes de Sacrobosco (ca. 1195–1256) skrev en lærebok i astronomi, Tractatus de Sphaera («Avhandling om sfæren» – allerede tittelen er en god indikasjon), som var standardpensum på middelalderens universiteter. Her ga han flere bevis på jordens form, blant annet at stjerner og tegn står opp og går ned på ulike tider for folk på ulike steder, og det velkjente skip-og-mast-eksempelet: når et skip seiler bort, forsvinner skroget først, så seilet, fordi havoverflaten er buet.
Stephen Jay Gould oppsummerte det slik: «Det eksisterte aldri noen periode med ‘flat jord-mørke’ blant de lærde. Den greske kjennskapen til sfærisitet forsvant aldri, og alle de store middelalderlærde aksepterte jordens rundhet som et etablert faktum.»
Hvor kommer myten fra?
Ideen om at middelalderens folk trodde jorden var flat, oppsto i første del av 1800-tallet og hadde politiske og ideologiske motiver:
1. Washington Irving (1828): Den amerikanske forfatteren skrev en sterkt romantisert biografi om Christopher Columbus der han fant opp en scene der en kommisjon av uvitende og bigotte kirkefolk reiste bibelske innvendinger mot at jorden var rund. Spørsmålet i 1490-årene handlet egentlig om jordens størrelse og avstanden til Asia – ikke dens form. Columbus selv regnet for feil (jorden var ifølge ham mindre enn de lærde antok, derfor trodde han han kunne nå Asia), men han visste like godt som alle andre at jorden var rund. Irvings bok ble likevel den mestselgende Columbus-biografien i over et århundre.
2. John William Draper (1874) og Andrew Dickson White (1896): Disse forfatterne populariserte «konflikttesen» – ideen om at vitenskap og religion alltid har stått i evig krig. De brukte påstanden om at kirken lærte at jorden var flat som bevis på kirkens fiendtlighet til vitenskap. White var dessuten den første presidenten ved Cornell University og ønsket å fremstille ikke-religiøse universiteter som nødvendige for vitenskapens fremmarsj.
3. Konflikten rundt Darwinismen: Myten blomstret sterkest mellom 1870 og 1920, ifølge historikeren Jeffrey Burton Russell, og hadde sammenheng med debattene om evolusjon. Den ble et verktøy for å uthule kirken.
Hva med vanlige folk – de analfabete bøndene?
Dette er det siste forsvaret for myten: kanskje de lærde visste det, men vanlige folk trodde kanskje annerledes? Det er vanskelig å vite hva bønder tenkte, siden de etterlot seg få skriftlige kilder. Men det finnes indikasjoner på at kunnskapen også var utbredt blant vanlige folk:
- Populære middelaldertekster, som The Travels of Sir John Mandeville (1300-tallet), inkluderte en historie om en mann som reiste så langt at han kom tilbake til hjemlandet fra vest – en fortelling som bare gir mening hvis jorden er rund.
- Romanser og dikt skrevet for å leses høyt for analfabeter brukte sammenligninger som «rund som et eple» eller «rund som en ball» om jorden.
- Det gamle norrøne verket Kongespeilet (1200-tallet) inneholder en gjennomgang der en far forklarer sønnen sin hvordan sollyset treffer jorden, med et tenkeeksempel der en eple henges ved en flamme – og han antar at sønnen allerede vet at jorden er kuleformet.
- Kongsregaliaen inkluderte ofte «rikseplet» (en kule formet symbol), som representerte kongens verdslige makt. I en kultur der ikonografi var et felles språk for analfabete, ville dette ha vært en velkjent symbolikk – og rikseplet er åpenbart ingen flat skive.
Det er selvsagt mulig at noen få forvirrede individer ikke hadde noe klart bilde av jordens form, akkurat som noen mennesker i dag er forvirret om astronomiske grunnleggende fakta (i 2012 mente 26 % av amerikanske svarpersoner at solen går rundt jorden). Men bevisene tyder på at kunnskapen om den runde jorden var vidt spredt.
En interessant sammenligning med Holberg
Den norske/danske forfatteren Ludvig Holberg skrev i 1723 komedien Erasmus Montanus, der hovedpersonen møter motstand når han hevder at jorden er rund, fordi alle bøndene holder på at den er flat. Han får ikke lov til å gifte seg før han roper «Jorden er flat som en pannekake». Dette kan tolkes som en indikasjon på at det allerede på 1700-tallet fantes en vits om at bønder trodde rare ting – men det var en litterær karikatur, ikke nødvendigvis en gjengivelse av faktiske utbredte meninger.
Oppsummering
Nei, middelalderens europeere – verken lærde eller, så vidt vi vet, vanlige folk – trodde at jorden var flat på noen måte som kan sammenlignes med dagens flat-earthers. I motsetning til dagens flat-earthers, som aktivt avviser vel-etablert vitenskap til tross for overveldende bevis, levde middelalderfolk i en kultur der jordens sfærisitet var en ubestridt del av den etablerte verdensforståelsen. De spørsmålene som vekte debatt handlet om andre ting: om det fantes bebodd land på den andre siden av jorden (antipodene), om jorden sto i sentrum av universet (geosentrisme, som først ble utfordret av Kopernikus i 1543), og om jordens natur var beskrevet i bibelsk form. Men jordens form var aldri et kontroversielt tema.
Myten om den flate jorden i middelalderen er altså en moderne oppfinnelse, ikke en middelaldersk realitet.
Kilder:
- Wikipedia:
Myth of the flat Earth - History for Atheists:
The Medieval Flat Earth av Tim O’Neill - Russell, Jeffrey Burton (1991): Inventing the Flat Earth: Columbus and Modern Historians
- Gould, Stephen Jay (1997): «The late birth of a flat Earth», i Dinosaur in a Haystack
Discover more from Rune Slettebakken
Subscribe to get the latest posts sent to your email.